Hvordan kan BIM gi gevinster for bestiller, næringen og regionen?

Utkast til underlag for diskusjoner for å mobilisere bestillere, leverandører og myndigheter i Østfold.

Situasjon

  1. Bygg- og anleggsektoren har en negativ produktivitetsutvikling (figur), lav innovasjonsgrad og manglende digitale kunnskaper (ikt-intensitet). BA produktivitet
  2. Gevinstpotensialet ved bruk av BIM (se under) er oppsiktvekkende stort for både bestiller, planlegger og utfører - økonomisk og miljømessig.
  3. BIM (BygningsInformasjonsModellering) er teknologi og arbeidsmetodikk som består av visuelle modeller (2D og 3D) og elektronisk samhandling med informasjon for alle fag og faser i en byggeprosess. BIM er basert på internasjonale ISO-standarder.
  4. Statsbygg og Forsvarsbygg har bygd opp kompetanse på BIM og krever i praksis at BIM skal benyttes i sine byggeprosjekter. Dette er i tråd med Innovasjonsmeldingen (St.meld.nr.7, 2008-2009), bygningsmeldingen (St.meld 28, 2011-2012) og klimameldingen (St.meld 21, 2011- 2012) som sier alle at det offentlige skal bruke sin markedsmakt til å endre Norge i ønsket retning. Andre offentlige bestillere utnytter ikke potensialet i BIM-teknologien på samme måte.
  5. Bygningsmeldingen inneholder planer om full digitalisering av byggeprosessen i form av verktøy som ByggNett (ref. AltInn), noe som vil kreve omfattende kunnskapsbygging i offentlig og private enheter - om digital verktøy og prosesser.
  6. Våre inntrykk fra samtaler med regionale bestillere og leverandører, er at BIM er et relativt ukjent begrep og at interessen for å utvikle BIM-kompetanse er begrenset. Entreprenørbedrifter uttaler at så lenge bestillerne (les: kommunene og fylket) ikke krever BIM, så bruker ikke leverandørene tid og penger på BIM-relaterte kompetanse og verktøy. Så lenge dette er situasjonen, er det et begrenset og tilfeldig behov for BIM-kompetanse i Østfold.
  7. Det er intet alternativ til BIM og det er kun spørsmål om tid før BIM blir en virksomhetskritisk kompetanse for de aller fleste i byggeprosjekter. På sikt vil aktører ha problemer med å bli godkjent som leverandør og dermed overleve som bedrift, dersom de ikke kommuniserer med BIM-kompatible verktøy og prosesser. Vi ser en økt bruk av BIM i større ingeniørbedrifter og at internasjonale aktører posisjonerer seg i markedet.

Gevinstpotensiale

  1. Det er dokumentert at buildingSMART teknologien kan bidra til årlige besparelser i størrelsesorden 20 til 60 milliarder. Dette er i byggenæringen alene, de enorme besparelsene som kunne vært gjort innen eiendom og forvaltning er da ikke regnet med. Se mer informasjon her.
  2. Potensialet i BIM-teknologien er målt til 30-50% reduksjon av byggekostnadene og 70% effektiviseringsgevinst for leverandører. Dette representerer innsparingsmuligheter for eiendomsavdelingene, frigitte midler til kommunale tjenester samt økt kompetanse og konkurransekraft for næringslivet. I tillegg kommer andre gevinster som tidseffekter, redusert risiko for overskridelser, energi, miljø, kvalitet m.m.
  3. Et foreløpig overslag viser at effektiv bruk av BIM i offentlige byggeprosjekter i Østfold, med anslått 25% innsparinger for bestiller, ville ha gitt en direkte økonomisk gevinst på 1,6 mrd. kr. for offentlige byggeprosjekter i perioden 2013-2016.

Motkrefter

Her er noen utsagn vi har registrert:

  1. Byggherren krever ikke BIM: "Så lenge bestiller ikke krever BIM og vi (planlegger og utfører) får betalt for den tiden vi bruker, så prioriterer vi ikke dette"
  2. Motstand mot forandring: "Det enkleste er å gjøre det slik vi gjør det i dag".
  3. Teknologimotstand: "Jeg skjønner ikke dette med data".
  4. Inntekter fra endringsoppgaver: "Vi (planlegger og utfører) tjener gode penger på endringer som skyldes feil eller manglende detaljer i byggetegningene"
  5. Læringsmotstand: "Vi har ikke tid til å sette oss inn i dette"

Tiltak

  1. BIM krever ny kunnskap om muligheter, prosess og verktøy, verdinettverk og erfaringsutveksling.
  2. BIM Center Østfold, i samarbeid med Østfold Fagskole, ønsker å etablere et BIM Verdinettverk Østfold med følgende elementer og faser:
    1. BIM Verdinettverk som arena for forpliktende samspill mellom aktive og lærende deltakere som ønsker praktisk kunnskapstilgang og BIM-relaterte tjenester i form av temamøter, utdanning, tjenester, kurs og prosjekter.
    2. Kunnskaps- og utviklingsprosjekter som f.eks. BIM nettverksprosjekter. Første initiativ omfatter:
      1. Forstudie BIM Bedriftsnettverk Øst (godkjent og finansiert av Innovasjon Norge, ferdig mai 2013) som videreføres i et
      2. Forprosjekt BIM Verdinettverk med f.eks. 1-2 offentlige bestillere, 1-2 ingeniørbedrifter, 2-3 entreprenør- og innstallasjonsbedrifter, gjerne med rammeavtaler med det offentlige. Hensikten er å bygge, dokumentere og bruke praktisk kunnskap om BIM i konkrete prosjekter for å realisere konkrete tids- og kostnadsbesparelser.
      3. Hovedprosjekt BIM Verdinettverk for bestillere og et hovedprosjekt for rådgivende og utførende. Hensikten er å gi overførbar kunnskap som kan skape gevinster for næringen.